dølling
substantiv
BØYNINGen; døllingen, døllinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
døllingen
ubestemt form flertall
døllinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dø`l:iŋ]
BETYDNING OG BRUK
muntlig
kjedelig person
SITATER
-
dette kommer ikke til å bli liggende og råtne på pulten til en eller annen dølling i et produksjonsselskap eller [en] TV-kanal(NTBtekst 03.01.2020)
-
[spørsmålet om] hvordan han, som en av rockens største frontmenn, kunne ende opp som en uglesett dølling(Morgenbladet 24.03.2023/27)