døgenikter
substantiv
BØYNINGen; døgenikteren, døgeniktere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
døgenikteren
ubestemt form flertall
døgeniktere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dø:`gəniktər]
BETYDNING OG BRUK
sjelden
SITAT
-
[boken var] av en veneziansk døgenigter Pietro Aretino