Det Norske Akademis Ordbok

dødbiter

dødbiter 
substantiv
BØYNINGen; dødbiteren, dødbitere
VARIANTdaubiter
ETYMOLOGI
jf. dansk dødbider, opprinnelig døvbiter 'sløvt redskap'; sammensatt av døv (omdannet etter påvirkning av død i overført betydning) og en avledning av bite med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
sjøfart, sjelden
 skip som seiler dårlig
SITAT
  • overført
     
    daubiter, dødsseiler i dødvann. Slik åpna jeg andre dagen i denne saken
     (Reidar Mathistad Justisen 75 1992)
2 
overført, sjelden
 dorsk og slapp person
SITATER
  • man maatte være en dødbider naar man ikke kjeded sig her
     (Thomas Krag Ada Wilde 167 1896)
  • doktoren var blitt en dødbiter, en miserabel pernittengryn
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 76 1923)