Det Norske Akademis Ordbok

døbling

døbling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; døblingen, døblinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
døblingen
ubestemt form flertall
døblinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dø`bliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig avledet av tysk Döbel 'plugg, tapp, trekile', variantform til Dübel; se dybel; jf. dansk døvling og svensk dialekt dövling, begge avledet av tilsvarende nedertysk form dovel 'tapp'; jf. også verbet døble
BETYDNING OG BRUK
bygg og anlegg, håndverk
 blindnagle av tre som forbinder parallelle trestykker, brukt f.eks. i lafteverk og trebåter
; dybel
; dobbe
; dømling