Det Norske Akademis Ordbok

døble

døble 
verb
Informasjon
BØYNINGdøblet, døblet, døbling
preteritum
døblet
perfektum partisipp
døblet
verbalsubstantiv
døbling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dø`blə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk döbeln, avledet av Döbel 'plugg, tapp, trekile', variantform til Dübel; se dybel; jf. døbling
BETYDNING OG BRUK
bygg og anlegg, håndverk
 sammenføye med døbling
EKSEMPEL
  • døblede bjelker