dyvel
substantiv
BØYNINGen; dyvelen, dyvler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dyvelen
ubestemt form flertall
dyvler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dy:´vəl]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk dovel; jf. også tysk Dübel
BETYDNING OG BRUK
bygg og anlegg, håndverk