dyvel substantiv BØYNINGen; dyvelen, dyvler genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall dyvelen ubestemt form flertall dyvler UTTALE[dy:´vəl] ETYMOLOGI fra middelnedertysk dovel; jf. også tysk Dübel BETYDNING OG BRUK bygg og anlegg, håndverk døbling
