dyste verb BØYNINGdystet, dystet, dysting preteritum dystet perfektum partisipp dystet verbalsubstantiv dysting UTTALE[dy`stə] ETYMOLOGI avledet av dust BETYDNING OG BRUK særlig dialektalt riste for å få noe til å fyke utover ; strø | jf. duste EKSEMPEL dyste med mel
