Det Norske Akademis Ordbok

dysregulere

dysregulere 
verb
Informasjon
BØYNINGdysregulering
verbalsubstantiv
dysregulering
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset dys- av regulere
BETYDNING OG BRUK
psykologi, medisin, især som verbalsubstantiv
 regulere (en fysiologisk eller psykologisk prosess) på en mangelfull eller unormal måte
; skape en dysfunksjonell tilstand (i en organisme) ved å forstyrre en regulerende mekanisme
EKSEMPEL
  • emosjonell dysregulering
SITATER
  • der foreligger en dysregulering av det vegetative nervesystems funksjon – en vegetativ neurose
     (Tidsskrift for Den norske lægeforening 1932/72)
     | jf. vegetativ
  • dysregulerende tilstander
     (Tidsskrift for Norsk psykologforening 2008/1433)
  • sykdommen [ME] fører til dysregulering av immunsystemet, sentralnervesystemet og energiomsetningen i kroppen
     (Rogalands Avis 09.05.2018/6)
  • siden hjernen tilpasser seg betingelsene vi tilbyr, vil barna vokse opp til å være skvetne, redde, dysregulerte voksne
     (Dagsavisen 26.05.2020/28)