Det Norske Akademis Ordbok

dyreplager

dyreplager 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dyreplageren, dyreplagere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dyreplageren
ubestemt form flertall
dyreplagere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av plage med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som mishandler dyr
SITATER
  • en række englændere … protesterer mot dyreplagerne
     (A-magasinet 14.07.1927/3)
     | om tyrefekting i Spania
  • en liten dyreplager som satt foran huset og moret seg med å ta livet av katten sin
     (Jon Michelet Den drukner ei som henges skal 9 1975)
  • jeg føler meg som en dyreplager ved å ha sau i [Trysil]skogen når slagbjørnen herjer som lystmorder
     (VG 01.08.1980/11)