Det Norske Akademis Ordbok

dyremartrer

dyremartrer 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av martre med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
 person som driver med dyreplageri
SITAT
  • se Mlle. Croisette gjengive giftens virkninger paa de menneskelige indvolde med en mikroskopisk nøiagtighet, som kan sætte en videnskabelig dyremartrer i ekstase