Det Norske Akademis Ordbok

martre

martre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLmartret, martret, martring
preteritum
martret
perfektum partisipp
martret
verbalsubstantiv
martring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma`rtrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk martern; avledet av marter
BETYDNING OG BRUK
litterært
 pine (særlig sjelelig)
EKSEMPLER
  • en martrende uvisshet
  • være martret av lengsel
SITATER