Det Norske Akademis Ordbok

martre

martre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLmartret, martret, martring
preteritum
martret
perfektum partisipp
martret
verbalsubstantiv
martring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma`rtrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk martern; avledet av marter
BETYDNING OG BRUK
litterært
 pine (særlig sjelelig)
EKSEMPLER
  • en martrende uvisshet
  • være martret av lengsel
SITATER
  • hans hjærte martred jeg med lek, med spot
     (Hans E. Kinck Agilulf den Vise 152 1906)
  • menneskene martres av det blinde tilfælde
     (Johan Bojer Samlede verker III 169)
  • mennesket ler for ikke at graate, martrer sig med munter selvironi
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 47 1923)
  • er livet … kun plager du martrer deg med både netter og dager?
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt I (1957) 284)
  • denne sosialdemokratiske lengselen … hadde ramma og til dels martra AG
     (Dag Solstad Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige 28–29 1984)
  • mor var martret av sin manglende viten om skikk og bruk
     (Kjersti Ericsson Far og mor LBK 1998)