Det Norske Akademis Ordbok

dynn

dynn 
substantiv
BØYNINGet; dynnet
UTTALE[dyn:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form dynd, av gammeldansk dyandi, dyndi, dynde; avledet av dy, tilsvarer norrønt dý; se dy
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 mudder
; gjørme
; søle
SITATER
  • jf.
     
    vi ved jo, armod er det dynd, som gødsler bedst al landsens synd
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 148)
  • høiderne forsvinder i dyndet
     (Ove Arthur Ansteinsson Det røde vælde 267 1912)
  • der var lagt noget halm og klær under ham paa gulvets tykke dynd av smuds
     (Sigrid Undset Husfrue 468 1921)
  • å, hvor han er gusten, med dynd i øynene, dynd i håret
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 182 1996)
1.1 
overført
 moralsk smuss
; sjofelhet
; elendighet
SITATER
  • [herren] drog mig op av fordervelsens grav, av det dype dynd
     (Sal 40,3; 2011: opp av den dype gjørmen)
  • se, Gud vil løfte jer af dynd
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 44)
  • hvad er saa mit liv? – Hvad er det hele! I dynd af had og skjændsel maa det ende!
     (Olaf Bull Digte 80 1909)
2 
dialektalt
 gjødsel (av husdyr)
; gjødselhaug
 | jf. dynnport