Det Norske Akademis Ordbok

dy

Likt stavede oppslagsord
dy 
verb
BØYNINGdyr, dydde, dydd
UTTALE[dy:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form dy (sig), av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
 
dy seg
 særlig brukt i infinitiv
 la være
; avholde seg (fra)
 | jf. bare seg
SITATER
  • – Vil du se å dy deg, roper moren arg
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
  • ironisk
     
    vennligheten hans kunne jeg dy meg for
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
UTTRYKK
ikke kunne dy seg
ikke kunne la være (å foreta seg noe som man har sterk lyst til, men som man egentlig ikke har lov til, som egentlig ikke passer seg)
  • jeg kunne ikke dy meg for å kommentere påstanden hans
  • jeg sagde først nei f- slaae mig, jeg vilde aldeles ikke, men siden gjorde jeg det dog, jeg kunde ikke dye mig
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 76)
  • da Gunlaug fik hans brev, kunde hun ikke længer dy sig, hun måtte fortælle sine sjøfolk og andre kjendinger, at hendes datter skulde bli noget stort etsteds
  • en kjælke skulde repareres, og ikke kunde vi dy os for at pusle lidt med jagt paa sjøfuglene
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 204 1903)
  • jeg kan ikke dy mig for ennu en gang å fremholde min mening
     (Aftenposten 1931/44/1/2)
  • hadde han ikke kunnet dy seg for å antyde at han visste mer enn Den gamle ante at han visste
     (Finn Carling Gepardene LBK 1998)