dynamisme substantiv BØYNINGen; dynamismen genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall dynamismen UTTALE[dynami´smə] ETYMOLOGI fra fransk dynamisme, av gresk dynamis 'kraft' og -isme; se suffikset -isme BETYDNING OG BRUK filosofi filosofisk lære som gjør kraft (og ikke bevegelse eller masse) til grunnbegrep
