Det Norske Akademis Ordbok

dvergvokst

dvergvokst 
adjektiv
Informasjon
BØYNINGdvergvokste
flertall
dvergvokste
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd dverg; annet ledd perfektum partisipp av vokse
BETYDNING OG BRUK
om person (kan oppfattes nedsettende), dyr eller plante
 svært liten av vekst
; svært småvokst
; (svært) kortvokst
SITATER
  • de singhalesiske fyrster som først landet paa Ceylon … jog de dvergvoksne urindvaanere (ved[d]a’erne) ind i urskogen og fjeldene
     (Bergens Tidende 01.09.1923/12 Charles Kent)
  • det kan tenkes at de forhold som fører til at røyen i Farrisvannet i dag blir så dvergvokst, ikke vil ramme den når den først kommer i vannet som settefisk
     (Østlands-Posten 22.02.1962/4)
  • overført, spøkefullt
     
    et dvergvokst grubetog
     (Aftenposten 02.01.1976/17)
  • det var et goldt og brunt landskap med syke, dvergvokste trær
     (Torgrim Eggen Hilal 72 1995)
  • Sorbus poterifolia … er en dvergvokst rogn med et fantastisk vakkert bladverk
     (Nordlys 28.08.2003/34)