Det Norske Akademis Ordbok

dusting

dusting 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dustingen, dustinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dustingen
ubestemt form flertall
dustinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[du`stiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av dust med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 tosk
; tomsing
SITATER
  • dustinger og sinker
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 53 1954)
  • Bård skulle nok foretrekke en vinnertype som Knut fremfor en dusting som han
     (Finn Havrevold De nådeløse 37 1975)