dustemikkel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dustemikkelen, dustemikler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dustemikkelen
ubestemt form flertall
dustemikler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[du`stəmik(ə)l]
BETYDNING OG BRUK
muntlig
SITATER
-
en haug dustemikler som ikke skjønner noe av seg selv(Bergens Tidende 1969/241/4/2)
-
Bællars sier at Tor er dustemikkel