durchlauchtig
adjektiv
BØYNINGdurchlauchtig 
nøytrum
durchlauchtig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[do´rçlaoktiç]
ETYMOLOGI
fra tysk durchlauchtig; grunnbetydning 'som skinner frem blant andre'; etter latin serenus, serenissimus; jf. durchlaucht
BETYDNING OG BRUK
om eldre (tyske) forhold
fyrstelig
SITATER
-
durchlauchtige luner
-
sjelden, spøkefullt, om nyere forholden såre durklautig herre(Herman Wildenvey Ringsgang 109 1910)