durchlaucht
substantiv
BØYNINGen; durchlauchten, durchlauchter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
durchlauchten
ubestemt form flertall
durchlauchter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[do´rçlaokt]
ETYMOLOGI
fra tysk Durchlaucht, til durchleuchten 'gjennomstråle'
BETYDNING OG BRUK
om eldre tyske forhold
høyhet (ærestittel for fyrster og medlemmer av tidligere
regjerende fyrstehus)