Det Norske Akademis Ordbok

duppedings

duppedings 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; duppedingsen, duppedingser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
duppedingsen
ubestemt form flertall
duppedingser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[du`p:ədiŋs]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammentrukket form av duppeditt og dings
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 komponent, tingest (som man ikke kjenner eller gidder å bruke det rette navnet på)
 | jf. dippedutt, duppeditt
SITATER
  • tyske menn får ikke lenger lov til å stå og tisse på offentlige toaletter. En nyoppfunnet duppedings beordrer alle som prøver til sporenstreks å sette seg ned
     (aftenposten.no 19.08.2004)
  • en batteridrevet duppedings til å fjerne kroppshår
     (Lars Lenth Den norske pasienten 219 2011)