Det Norske Akademis Ordbok

duplikator

duplikator 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; duplikatoren, duplikatorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
duplikatoren
ubestemt form flertall
duplikatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[duplika:´tor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nylatin duplicator, avledet av latin duplicare 'fordoble, mangfoldiggjøre'; jf. suffiksene -ator og -or
BETYDNING OG BRUK
maskin til mangfoldiggjørelse av skrift, tegninger e.l.
 | jf. duplikat, kopieringsmaskin
SITATER
  • vi så de første spe spirene til illegalt arbeid, mest brever som enkeltpersoner satt og skrev på maskin eller duplikator
     (Aksel Sandemose Det svundne er en drøm 335 1946)
  • jobben med å sveive duplikatoren, et hardt og møkkete arbeid
     (Mari Jonassen Norske kvinner i krig 307 2020)