duplikat
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; duplikatet, duplikater 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
duplikatet
ubestemt form flertall
duplikater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[duplika:´t]
ETYMOLOGI
via tysk Duplikat, fra latin duplicatum, substantivert
perfektum partisipp nøytrum av duplicare; se duplisere
BETYDNING OG BRUK
1
likelydende gjenpart, eksemplar med underskrift
EKSEMPEL
-
ta duplikat av noe
2
identisk eksemplar av gjenstand
SITAT
-
jeg har duplikater av alle nøklene i huset