Det Norske Akademis Ordbok

dunvær

dunvær 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd vær
BETYDNING OG BRUK
sted hvor ærfuglen bygger rede og ruger, og hvor man samler inn dun fra redene
 | jf. eggvær
SITAT
  • [ærfuglen] paa kjøpmand Jensens dunvær
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 64 1915)