Det Norske Akademis Ordbok

dunkle

dunkle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdunklet, dunklet, dunkling
preteritum
dunklet
perfektum partisipp
dunklet
verbalsubstantiv
dunkling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[do`ŋklə], [du`ŋklə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk dunkeln 'bli, gjøre dunkel'; se dunkel
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, nå sjelden
 gjøre mørk(ere)
; formørke
 | jf. dunkel
SITATER
  • ei tidens slørende skyer formaa at dunkle den lysning saa fage
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 12)
     | jf. fage
  • kastanjelokker dunkler solhud
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter I 60 1917)
2 
bli mørkere
; mørkne
SITATER
  • solen sank, og det dunklet saa hastig
     (Bernt Lie Justus Hjelm 182 1908)
  • det blå vårlyset som dunklet
     (Karsten Alnæs Kom kjærlighet 38 1983)
3 
litterært, nå sjelden, om en forestilling, en erindring e.l.
 bli eller gjøre uklar
; utviske(s)
 | jf. dunkel
SITAT
  • [et minne] han saa godt pleiet vare sig for, at nogen korte aar alt hadde dunklet det
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 261)
4 
litterært, nå sjelden, om øye, især i passiv
 bli eller gjøre svaksynt
; dimmes
; dugges
SITAT
  • da dunkles [øyet] af medynk
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 198 1862)
     | jf. dunkel