Det Norske Akademis Ordbok

dunk

Likt stavede oppslagsord
dunk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; dunket, dunk
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
dunket
ubestemt form flertall
dunk
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[doŋk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til dunke
BETYDNING OG BRUK
1 
(dyp, dump, kort) lyd av slag, støt med noe hardt (eller mot noe hardt)
SITATER
  • [intet høres uten] et sagte dunk inde fra fjøset, naar en ko reiser sig og dunker hornene mot væggen
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 51 1917)
  • endnu mindes jeg helt vel dunket av hans øksehugg fra mørket utenfor
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 149 1919)
  • jeg bodde på naborommet til Eva, og hadde hørt et smell eller dunk rundt klokken halv åtte
     (Hans Olav Lahlum Kameleonmenneskene LBK 2013)
  • brosteinene er glatte, hun sklir og haken treffer bakken med et dunk
     (Victoria Kielland I lyngen 39 2013)
  • ferga treffer Rådhusbrygga med et dunk
     (Thorvald Steen Det siste fotografiet 39 2019)
1.1 
støt, slag (med noe hardt eller mot noe hardt) som gir (en dyp, sterk) lyd
SITATER
  • de spille kort dernede med dunk i bordet og skraldende lattersalver
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 3 1858)
  • tunge dunk med støvlehæler slog takt, ensformig, uavladelig takt
     (Bernt Lie Mot Overmagt 27 1907)
2 
støt, puff (uten tanke på ledsagende lyd)
SITATER
  • han [falt] i en døs, men vaagnede snart igjen, naar vognen gav ham et altfor ublidt dunk
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 204 1900)
  • der vankede mangen dunk og dask, mens [hunden] hoppede og sprat som en viskelærsball hen over den knultrede is
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 120 1903)
  • i maskulinum
     
    så bygger en sjø op til lovart. Skuta får en volsom dunk
     (Fridtjof Nansen Blant sel og bjørn 60 1924)