Det Norske Akademis Ordbok

dundrabeis

dundrabeis 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; dundrabeisen, dundrabeiser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dundrabeisen
ubestemt form flertall
dundrabeiser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[du´ndrabæis]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd dundre, annet ledd trolig av basse; jf. stabeis
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 buldrebasse
SITAT
  • den velsignede gamle dundrebeisen!
     (Aase Kristofersen Skrugard 151 1927)
2 
dialektalt
 stor, klumpete, uhåndterlig gjenstand
EKSEMPEL
  • det var en ordentlig dundrabeis av en vedkubbe
3 
spøkefullt
 kortspillet dunder
SITAT
  • andre spilte sprøyte, hundreogett, dundrabeis og whist med min onkel
     (Rolf Stranger I all fortrolighet 77 1972)