Det Norske Akademis Ordbok

dumper

dumper 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dumperen, dumpere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dumperen
ubestemt form flertall
dumpere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[do`mpər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk dumper, til dump 'lesse av, dumpe, tømme'; jf. dumpe
BETYDNING OG BRUK
bygg og anlegg
 grovt tippkjøretøy, især brukt i anleggsarbeid
SITATER
  • gravemaskin og dumper
     (Aftenposten 1962/454/10/3–5)
  • det var ordinære gravemaskiner, dumpere og lastebiler, ikke roboter
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)