Det Norske Akademis Ordbok

dummenikk

dummenikk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dummenikken, dummenikker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dummenikken
ubestemt form flertall
dummenikker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[do´m:(ə)nik]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd dum, annet ledd muligens etter mannsnavnet Nikk, forkortet form av Nikolaus, Nikolai; jf. dansk dummernik, dummenik og den lignende dannelsen dumrian
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 dum person
; tosk
; dumrian
SITATER
  • dumnikkens ubevisste gå-på-instinkt
     (Johan Borgen Mitt hundeliv 52 1971)
  • i kjent barnevise
     
    «Dummenikken satt på trikken ...,» mumla Hildegun. «... spiste appelsin,» føyde Berit dystert til. «Vi går i barndommen.»
     (Jon Michelet Kjærlighet ved første treff 71 1987)
  • foreldrene dine er fehoder, sier stemmen. Jeg veit ikke hva det betyr. Det er det samme som dummenikker. Det er det samme som dumskaller
     (Victoria Durnak Kometjenta 73 2024)