dukker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dukkeren, dukkere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dukkeren
ubestemt form flertall
dukkere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[du`k:ər]
BETYDNING OG BRUK
person (eller dyr) som dukker ned under vann
| jf. dykker