dukkefører
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd fører
BETYDNING OG BRUK
person som fører, styrer én eller flere dukker i et dukketeater
; dukkespiller
SITATER
-
om helten [blant de utskårne papirdukkene på trekloss] skal kysse heltinnen, må dukkeføreren løfte jerntråden opp og bikke helten – sidelengs – over til heltinnen!
-
på scenen er Tviga en liten dukke. Den blir ført av en profesjonell dukkefører, som for den surrealistiske anledningen stiller seg i full synlighet istedenfor å sitte skjult oppunder snorloftet(A-magasinet 12.01.1985/24)
-
jeg er både manusforfatter og dukkefører(Aftenposten 04.06.2013/del 2/9)