duellere
verb
MODERAT BOKMÅLduellerte, duellert, duellering 
preteritum
duellerte
perfektum partisipp
duellert
verbalsubstantiv
duellering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[duele:´rə]
ETYMOLOGI
via tysk duellieren, fra middelalderlatin duellare 'utkjempe tvekamp'
BETYDNING OG BRUK
delta i duell
SITATER
-
to duellerende eller duetterende trompetere
-
hadde vi vært russere og levd hundre år tidligere, ville vi stått med hver vår pistol og duellert der inne i bjerkeskogen(Ketil Bjørnstad Damen i dalen LBK 2009)
-
overført[det var] en røff tone dem imellom – som om de hele tiden duellerte om å ha overtaket(Espen Haavardsholm Noveller om ungdom LBK 2002)