dudaim
substantiv
BØYNINGen; dudaimen, dudaimer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dudaimen
ubestemt form flertall
dudaimer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[du:´daim], [dudai´m]
ETYMOLOGI
fra hebraisk
BETYDNING OG BRUK
foreldet
(frukt av) planten Mandragora officinarum som ifølge orientalsk folketro fremmer fruktbarhet
| jf. alrune, mandragora
SITAT
-
Ruben gik i de dage man høstede hvede og fandt dudaim paa marken(1 Mos 30,14 eldre oversettelse; 2011: alruner)