duc
substantiv
BØYNINGen; ducen, ducer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ducen
ubestemt form flertall
ducer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dyk:]
ETYMOLOGI
fra fransk duc 'hertug', av latin dux 'herfører'
BETYDNING OG BRUK
adelsmann av høyeste rang
; hertug