dubb
substantiv
BØYNINGen; dubben, dubber 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dubben
ubestemt form flertall
dubber
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dub:]
ETYMOLOGI
muligens til dubbe (verb)
BETYDNING OG BRUK
skogbruk
liten etterslede, bakslede i stubbslededoning
| jf. geit
SITAT
-
[han] kjørte salgstømmer helt til Storelve nede i dalen, kjørte på stutting og dubb