Det Norske Akademis Ordbok

drøye

drøye 
verb
BØYNINGdrøyde / drøyet, drøyd / drøyet, drøying
UTTALE[drøi`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av drøy; jf. dryge
BETYDNING OG BRUK
1 
også med preposisjonen på
 gjøre drøy(ere)
; få til å vare lenger
SITATER
  • [de hadde] brugt kneb for at drøie melet
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 193)
  • [vi] drøyer på kjøttet ved å servere «Silden fra Skåne» først
     (Lillehammer Tilskuer 15.06.1963/12)
  • også i grøten tjente [mosen] til å drøye melet
     (Hilde Diesen Hanna Winsnes 138 2000)
2 
trekke ut
; vare
SITATER
  • det drøier en stund før møtet begynner
     (Oskar Braaten Bams 225 1921)
  • det drøyer med å finne en forlegger. Til slutt utgir de boken selv
     (Maria Berg Reinertsen Henriette Schønberg Erken 32 2015)
2.1 
la trekke ut
; forhale
; utsette
EKSEMPLER
  • han drøyde med betalingen
  • drøye med å svare
SITATER
  • vil De nyde godt af tonerne, så må De ikke drøje for længe
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 180 1888)
  • saa tør han ikke drøie det længer, men pakker isammen og sier farvel
     (Gabriel Scott Kilden 143 1918)
  • jeg [blar] vilkårlig fram og tilbake [i leksikonet]. Vil drøye tiden. Leser om pungulv, rovpungulv, Quebec, Rockefeller foundation
     (Christian Valeur Steffen tar sin del av ansvaret LBK 2009)
  • han legger seg ned på scenegulvet og ligger helt stille, drøyer øyeblikket akkurat så lenge at publikum blir urolige
     (Adresseavisen 07.10.2019/29)
3 
(fortsette å) oppholde seg
; bli (på et sted)
EKSEMPEL
  • vi drøyer til i morgen
SITAT
  • hver søndag stimet karene op foran posthuset og drøiet der i det længste
     (Johan Bojer Samlede verker IV 127)