Det Norske Akademis Ordbok

drønn

drønn 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; drønnet, drønn
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
drønnet
ubestemt form flertall
drønn
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[drøn:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til drønne
BETYDNING OG BRUK
det å drønne (især en enkelt gang)
; kraftig, hul, buldrende lyd (av noe som eksploderer, støter sammen e.l.)
EKSEMPLER
  • drønnet fra en eksplosjon
  • et tungt, voldsomt drønn
  • et dumpt, fjernt drønn
SITATER
  • et tordnende drøn rysted hele staden
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 389 1873)
  • nedefra høres drønnet af en port, som slåes ilås
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 180 1879)
  • et smeld –? Der kom et fjernt, skarpt drøn op over lien, om litt rullet det tilbake
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 184 1917)
  • donk, sa det i postkassen, da jeg slap brevet … Jeg syntes det lød som et stort drøn
     (Helge Krog Blåpapiret 68 1928)
  • drønnet fra brenningene
     (Stig Holmås Kondoren LBK 1994)
  • han [gasser] opp med et drønn fra den enestående tyske motoren
     (Pernille Rygg Det gyldne snitt LBK 2000)
  • det hørtes et drønn som fra et jordskjelv
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)