dryghet substantiv MODERAT BOKMÅLen; drygheten, drygheter genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en bestemt form entall drygheten ubestemt form flertall drygheter FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI avledet av dryg med suffikset -het BETYDNING OG BRUK 1 sjelden det å være dryg 2 drøy, utilslørt sannhet | jf. dryg SITAT vennerne [gav] hverandre mange drygheter (Knut Hamsun Segelfoss By II 46 1915)
