drusten adjektiv BØYNINGdrustent, drustne nøytrum drustent flertall drustne FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[dru`st(ə)n] ETYMOLOGI avledet av drust eller druste med suffikset -en BETYDNING OG BRUK dialektalt statelig ; flott ruvende SITAT en drusten einer (Herman Wildenvey Filomele 99 1946)