druste
verb
BØYNINGdrustet, drustet, drusting 
preteritum
drustet
perfektum partisipp
drustet
verbalsubstantiv
drusting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dru`stə]
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
druste seg
dialektalt
opptre, vise seg, fremtre med brask og bram
SITAT
-
al den ageløse vildskap, som følger en seir, drustet sig nu