Det Norske Akademis Ordbok

drott

drott 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; drotten, drotter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
drotten
ubestemt form flertall
drotter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dråt:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter norrønt dróttinn 'konge, herre', grunnbetydning 'hirdfører', avledet av drótt 'høvdings følge, hird'; til dels gjenopptatt på 1800-tallet fra folkevisenes drott, av drottin, drotten hvor -en ble oppfattet som bestemt artikkel; jf. drotten
BETYDNING OG BRUK
1 
poetisk, foreldet eller arkaiserende
 fyrste
; konge
SITATER
  • lauren og eegløv tag, drot paa din sølverdag her af vor haand!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,3 84)
     | jf. laure
  • vi stakler her vi ønske blot, vi kunde til den elskte drot igjennem luften ile
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 191)
  • lad, o drot, den høie mythe strøe sin glands i dine spor!
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 252)
  • Fru Inger har solgt sig til danskens drot
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 12 1874)
  • hellige troskapsbånd om folk og drott
     (Kongesangen, Nikolai Fogtmann og Gustav Jensen)
1.1 
om guddom
 Kristus (som konge)
; (den allmektige) Gud
SITAT
  • amen i drottens dyre navn
     (Sigrid Undset Kransen 351 1920)
2 
litterært
 rikeste, mektigste mann på et sted
; jorddrott
SITATER
  • i de følgende uker kom der en litt anden tone ind mellem drotten paa Segelfoss og den indflyttede Hr. Holmengraa
     (Knut Hamsun Børn av Tiden 228 1913)
  • før i tiden var det saa at herren, drotten i distriktet, hjalp en ungdom med særlige ævner
     (Tore Hamsun Knut Hamsun – min far 64 1952)
     | sitat av Knut Hamsun