Det Norske Akademis Ordbok

drosle

drosle 
verb
Informasjon
BØYNINGdroslet, droslet, drosling
preteritum
droslet
perfektum partisipp
droslet
verbalsubstantiv
drosling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[drå`slə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk drosseln, grunnbetydning 'strupe, bremse'
BETYDNING OG BRUK
teknikk
 strupe
; trotle
SITATER
  • drosling av en motor efter avgang
     (Dagbladet 1948/59/1/4)
  • flygeren droslet ned motoren for å komme ned i lavere høyde
     (VG 1952/105/10/4)