Det Norske Akademis Ordbok

drolen

drolen 
substantiv
Informasjon
BØYNINGubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[drå:´l(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form drolen, drollen 'fanden', av uviss opprinnelse, jf. (norsk) dialektalt droll 'kule, knute; tykk person', svensk dialekt droll 'djevel, ond ånd', tysk dialeklt droll 'klump; plump person; nisseaktig vesen m.m.', nederlandsk drol 'noe rundt; liten tykk person; luring; djevel'
BETYDNING OG BRUK
foreldet, i eder
 fanden
SITATER
  • det er drolen æde mig et helt orlogsskib
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 62 1900)
  • det var drollen splide mig den morsomste aften jeg har hatt på lenge
     (Max Mauser Fetisj 48 1937)