drivholt
substantiv
BØYNINGen; drivholten, drivholter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
drivholten
ubestemt form flertall
drivholter
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
bøkkerfag
kileformet stykke hardt tre som brukes når man driver gjordene ned på en tønne (med en diksel)