Det Norske Akademis Ordbok

drit-

drit- 
sammensetningsledd
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
samme ord som drit, variantform av dritt (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
muntlig, forsterkende
 veldig
; kjempe-
; skit-
SITATER
  • boken har … en kort sagt dritlekker intrige
     (Dagbladet 1974/40/18/7)
  • huhu, jeg er dritredd, grudde hun
     (Ebba Haslund Opprør i nr. 7 33 1977)
  • han dritbrune, gråhåra? Det er Thygesen
     (Jon Michelet Thygesens terrorist 188 1989)
  • jeg var klar over at jeg hadde hatt dritflaks som i det hele tatt hadde overlevd
     (Ingvar Ambjørnsen Flammer i snø 72 1992)
  • koselige foreldre du har, Arve, sier moren til Alfred … – Ja, dritkule, sier Alfred
  • vi spilte ganske mye Dylan-låter … og det fungerte dritbra på konserter
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 95 1997)
  • dette er mitt sted, sa Lenny. – Dritlekkert, sa Maria
     (Arne Berggren Den ømme morderen 36 2000)
  • Charlotte var bare dritstilig i den nye Ball-genseren
     (Anna Bache-Wiig Det aller fineste 25 2003)
  • vi ble sittende på en måte hånd i hånd dritlenge
     (Siri Kristiansen Siris dagbok 61 2004)
  • det var dritmange som kom bort … og gav meg en kjempeklem
     (Siri Kristiansen Siris dagbok 66 2004)
  • du var dritbra, hvisker Johannes til meg idet vi går av scenen
     (Renate Nedregård Mirakel 18 2011)
muntlig, nedsettende, sjelden
 møkka-
; dritt-
SITAT
  • [jeg] hoppet hårfint over en unnselig liten dritbikkje som slepte m/seg en gammel kjerring
     (Gaute Bie Pure Popmusicbaby! 176 2003)