Det Norske Akademis Ordbok

drikkfeldig

drikkfeldig 
adjektiv
BØYNINGdrikkfeldig
UTTALE[drikfe´ldi]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
annet ledd -feldig; etter nedertysk drunkfällig, tysk trunkfällig
BETYDNING OG BRUK
henfallen til alkoholmisbruk
 | jf. drikke
SITATER
  • noen gjorde seg drikkfeldige i henrykt sorg
     (Johan Borgen Lillelord 253 1955)
  • en film som framstiller samtlige indianere som drikkfeldige tullebukker
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 158 1998)
  • var Enberg drikkfeldig? Assistansen har alltid vært rar, og om han snøvler er det umulig å høre det på stemmen hans
     (Erik Fosnes Hansen Beretninger om beskyttelse 279 1998)
  • sir John Falstaff er Shakespeares muntreste figur, lastefull og prinsippløs landadelsmann, tykk og drikkfeldig og uhøvisk
     (Nils Johan Ringdal Nationaltheatrets historie 621 2000)
  • den drikkfeldige samen er en seiglivet stereotypi
     (Ella Marie Hætta Isaksen og Randi Helene Svendsen Derfor må du vite at jeg er same 163 2021)