Det Norske Akademis Ordbok

dressur

dressur 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dressuren, dressurer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dressuren
ubestemt form flertall
dressurer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dresu:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Dressur, avledet av dressieren
BETYDNING OG BRUK
1 
det å dressere
EKSEMPEL
  • dressur av hunder
SITAT
  • når de drev med dressur og brukshundtrening, brølte de av sine lungers fulle kraft til bikkja
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene 127 2004)
2 
overført
 opplæring (av mennesker) til lydighet
SITATER
  • er det [dvs. ryttere] noget at se på? Lutter dressur. Nej, da er det noget andet at se gauchoen jage over Pampas
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 47 1877)
  • [man kan høre at sangene] i al den tid har været sjælenes eiendom, ti alle synger dem uden spor af dressur
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 215)
UTTRYKK
i fri dressur
uten hemninger
; i fri utfoldelse
  • mennesker i fri dressur skremte meg
     (Ingvar Ambjørnsen Elling. Samlebind 375–376)
  • hun ville ikke overlate ham til etterforskerne i fri dressur før de hadde diskutert hva han skulle si
     (Vibecke Groth Arvesynden 58 2009)