Det Norske Akademis Ordbok

drepert

drepert 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; dreperten, dreperter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dreperten
ubestemt form flertall
dreperter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dre:´pərt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av drepe med suffikset -ert
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 mordredskap
; revolver
SITAT