Det Norske Akademis Ordbok

dreining

dreining 
substantiv
BØYNINGen; dreiningen, dreininger
UTTALE[dræi`niŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til dreie, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å dreie(s), særlig om den enkelte bevegelse
 | jf. vridning
EKSEMPEL
  • han gjorde en dreining med hodet
SITATER
  • min lette dreining på sveiven
     (Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)
  • en dreining på kroppen
     (Stig Sæterbakken Gjennom natten LBK 2011)
2 
overført
 sving, bøyning (bort fra en tidligere retning)
SITATER
  • en drejning af vejen
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 292)
  • tre ganger tar korridoren nitti graders dreininger
     (Erlend Loe Fvonk LBK 2011)
3 
endret utvikling
; vending
EKSEMPEL
  • saken har tatt en ny dreining
SITAT