Det Norske Akademis Ordbok

dregg

dregg 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dreggen, dregger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dreggen
ubestemt form flertall
dregger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dreg:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk dragge, dregge eller nederlandsk dreg, beslektet med dra
BETYDNING OG BRUK
1 
sjøfart
 lite anker med fire eller fem klør og uten ankerstokk, til forankring av småbåt og til å dregge med
 | jf. ile
SITATER
  • en baat laa for dregg non favner fra land
     (Johan Bojer Samlede verker V 223)
  • nu dreier baatene op, seil fires, dræg plasker i sjøen
     (Johan Bojer Samlede verker IV 231)
  • [han] så henne … la dreggen gå
     (Johan Borgen Lillelord 138 1955)
  • jeg tror vi drar opp dreggen nå og tenker på hjemturen
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
2 
fiske, dialektalt
 sluk