Det Norske Akademis Ordbok

drangle

drangle 
verb
Informasjon
BØYNINGdranglet, dranglet, drangling
preteritum
dranglet
perfektum partisipp
dranglet
verbalsubstantiv
drangling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dra`ŋlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse, muligens sammenblanding av dra og dangle
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 slepe løst og skjødesløst (etter seg)
SITAT
  • [han ruslet] bortover det, ryddete nylænde, dranglende hakka efter sig
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 15 1919)